BOKFØRINGSLOVEN
Tilbake
til Index
EN
VEILEDNING FOR PROFESJONELLE
©2005
Redaktør:
JAN BLOM; jblom@bokholder.com
Oppbevaring
D-4. Valg av
media.
I prinsippet er valg av oppbevringsmedium fritt. Man har frihet under
ansvar. At man tar ansvar bør komme frem ved at man skriver opp
(dokumenterer) hva man gjør. Når det er behov for gammelt
bokholderi
viser det seg forbausende ofte at vitalt materiell mangler. Personlig
opplever jeg at dette oftest skjer med:
- Overgangen fra saldoliste hovedbok til
årsregnskap
- MVA-oppgaver og grunnlaget for innholdet (hvis det
Fylkesskattesjefen har er forskjellig fra bokholderiet).
- Spesifisert reskontro for et helt år (fordi
post mot post funksjonen fjerner avsluttede mellomværender i
driftssystemet).
Effekten av slike tilfeller er at fylkesskattesjefen behandler deg som
om du ønsker å skjule noe og en evt kjøper av
bedriften din har øket
risiko og dermed grunnlag for lavere pris. Derfor trenger du en plan.
Anbefalte hovedstrategier:
- Små bedrifter: Lagre mest mulig på CD (digitalt optisk).
Dette
frigjør deg fra stabilitet i økonomisystem og
system-levrandør. Data
endrer seg ikke og det er nokså enkelt å holde orden
på årgangene. Vær
nøye med at du har alle filele du trenger og at det finnes flere
kopier
slik forskriftene krever. Bruk et lagringsformat som er så
generelt at
filene kan leses fra enhver PC, systemleverandørenes back-up
løsning
bør unngås fordi den vanligvis krever opprinnelig system
(og av og til
opprinnelig maskin) for å bli lest.
- Store miljøer: Magnetisk lagring kan bare anbefales der
miljøet har
en bevisst IT-sikkerhetsordning som bygger på anerkjente
standarder
(God IT skikk, COBIT m.m.). Dernest må settet med filer som er
oppbevaringspliktig defineres, identifiseres og innlemmes i en plan som
inngår i IT-sikkerhetsarbeidet. Selv med en slik strategi
gjenstår det
vanskelige, nemlig å velge oppbevaring innenfor eller utenfor
økonomisystemet. Økonomisystemet i store og vellykede
bedrifter (dette
har faktisk en sammenheng) er i bruk til mye annet enn bokholderi og
kan være meget omfattende. Det er typisk for vellykkede bedrifter
at de
ikke smyger langs regnskapslovens minimumskrav, men har mengder av
registreringer som har med transaksjoner å gjøre uten at
registreringene dermed er oppbevaringspliktige etter
bokføringsloven.
Mens små bedrifter kan forenkle sine prosedyrer ved å lagre
alt, må
store bedrifter selektere. Vær oppmerksom på at
oppbevaringstiden i EU
er 5 år og at internasjonale servicebyråer ikke har 10
år oppbevaring i
sine standard kontrakter. Dessuten vil systemenes back-up formater
være
lite anvendelig hvis man ikke påtar seg kostnaden ved å
oppbevare selve
økonomisystemet i 10 år!
- Mellomstore bedrifter står i en mellomstilling der de kan komme
til å
velge en blanding av separat CD-oppbevaring og noe magnetisk av hensyn
til datamengdene. Du trenger en plan.
Det er forventet at den langsiktige oppbevaringen vil bli utført
med
filer som ikke er like effektive i bruk som bedriftenes
økonomisystemer. Derfor finnes en særregel i forskriftene
som sier at
dersom man anvender et digitalt økonomisystem til behandling at
pliktene etter bokføringsloven skal dette være
tilgjengelig for
kontrollmyndighetene i 3,5 år i tillegg til valgt oppbevaring
på andre
media og i separate filer.
Vær oppmerksom på at oppbevaring skal skje i Norge og at
dispensasjon
for oppbevaring i utlandet ikke kan påregnes med det
første uten med
sære betingelser (som gjør at en tillatelse i realiteten
ikke er en
tillatelse - se avsnittet om Lovbestemte spesifikasjoner.
Det er altså ikke plikt til å oppbevare dokumentasjon fra
motparter i
opprinnelig mottatt form. Dersom man velger annet medium enn motpart
har sendt, skal ekthet og originalitet sannsynliggjøres med en
beskrivelse av hva som er gjort med dokumentasjonen som
opprinnelig
ble mottatt.
Tilbake
til Index.