BOKFØRINGSLOVEN
Tilbake
til Index
EN
VEILEDNING FOR PROFESJONELLE
©2005
Redaktør:
JAN BLOM; jblom@bokholder.com
C Dokumentasjon.
C-4. Avgrensning
av kontantsalg.
Forskriftenes § 5 definerer kontantsalg som: "Med kontantsalg
menes salg der kjøpers betalingsforpliktelse ovenfor selger
gjøres opp ved levering".
Definisjonen synes plausibel nok, men det er varslet at den vil bli
praktisert med følgende utgangspunkt: Minst alle som har
kasseapparat etter tidligere bestemmelser skal ha kasseapparat etter de
nye bestemmelsene. Ingen serveringssteder i landet skal kunne kutte ut
kasseapparat ved henvise til at alle deres kunder bruker kredittkort!
For å få til dette har man gått til den spesielle
fortolkning at oppgjør med "kort" er å regne som
kontantsalg etter definisjonen. Logisk sett er dette et kunstgrep fordi
hvor endelig oppgjør med kort faktisk er avhenger (er betinget
av) hvilke forsikringsordninger selgeren er med på.
De vanlige kort-ordningene inngår vi kjenner fra
konsumentmarkedet inngår i gruppe oppgjørsformer som
kalles "3. parts-løsninger". Slike ordninger bygger på at
både kjøper og selger på forhånd har akseptert
at en 3. part organiserer oppgjør mellom kjøpers og
selgers bankkonti på visse betingelser. Oppgjørsformer av
denne type er ikke begrenset til fysisk tilstedeværelse slik vi
tenker oss er tilfelle ved ekte kontantsalg. Dette er f. eks uten
sammenligning den vanligste oppgjørsorganisering ved vanlig
internettsalg, uten at dette regnes som kontantsalg av den grunn. 3.
parts-løsninger for oppgjør er på full fart inn i
profesjonell handel. Ordningene sørger for både hurtig
oppgjør og tjener kontrollformål som legitimasjon for
vareutlevering mm. Jeg har identifisert mer enn 150 ordninger for 3.
partsløsninger på det vestlige markedet. Dette inkluderer
de tradisjonelle konsumentordningene som Mastercard og Visa, men
ekskluderer ordninger som ikke involverer en rell 3. part som Ikea-kort
(fordi det bare kan anvendes hos Ikea) og Esso-kort (fordi det vare kan
anvendes hos Esso). De øvrige ordningene omtales i nyere
økonomisk litteratur som E-money. E-money skal sørge for
hurtigere, automatisert, mer feilfri behandling av
oppgjørstransaksjonen for begge parter og reduksjon av
kredittrisiko for selger. Reduksjon av kredittrisiko har gjort at
hittil er det selger som har betalt for ordningene i de fleste
tilfeller.
Nå ser det ut for at de norske reglene med hjemmel i
administrativ praksis (siden det ikke går frem av
språkbruken i reglene) blander sammen kontantsalg og alminnelige
3. parts-løsninger i handel som tradisjonelt har vært
kredittsalg, må man være oppmerksom og skrive seg ut av
kontantsalg i systembeskrivelsen for å unngå å bli
viklet inn i formalreglene for kontantsalg der man ikke behandler
kontanter. Det siste nytter nok ikke for serveringsbedrifter.
Tilbake til Index.