BOKFØRINGSLOVEN  Tilbake til Index.
EN VEILEDNING FOR PROFESJONELLE ©2005
Redaktør: JAN BLOM;  jblom@bokholder.com
BOKFØRINGSLOVEN, OVERSIKT
A-2.  Mandat for bokføringsloven.

Da regnskapsloven av 1998 ble vedtatt skapte kapittel 2 om selve bokføringen uro og bråk av flere grunner. Den saklige hovedgrunnen bør være at både registreringsplikt og oppbevaringsplikt med tvilsom hensikt eller samfunnsmessig nytte. I tillegg kom at avgrensning av både registreringsplikt og oppbevaringsplikt fremstod som uklar slik at de regnskapspliktige ikke lett kunne vite om de fulgte loven eller ikke.

FD gikk inn for å lage et utvalg som skulle foreslå noe bedre. Utvalget hadde utspring fra Norsk Regnskapstiftelse og var satt sammen av de viktigste høringsinstansene for nye bokføringsregler (NHO, Revisorforeningen, NARF, Kontrollmyndighetene ved Skattedirektoratet m.fl.). Sammensetningen og arbeidsformen har ført til at de instansene som deltok pent får være fornøyd med formen på loven. Når det gjelder forskriftene så er nok disse i større grad preg av at FD er forfatter.

Utvalget gikk inn for en bokføringslov som var atskilt fra regnskapsloven. Dermed har vi fått en regnskapslov som handler om forvaltning av god regnskapskikk, nemlig vurderinger og presentasjon. Bokføringsloven handler om bokføring, dokumentasjon og oppbevaring.

Instansene har deltatt med noe varierende innsatsvilje. NARF (norske autoriserte regnskapsføreres forening) og revisorene har latt høre kraftig fra seg, mens NHO har vært mildest i utrykket. Det kan virke som om NHO lot NARF representere seg i dette arbeidet. Dermed er behov som er direkte knyttet til de største bedriftene kommet mindre til uttrykk i lovarbeidet enn behovene til de små bedriftene. Forøvrig er videreføring av formalregler og tilpasning til ny teknologi vært fremtredende strategi. Utvalget har vist iver i å fremstå som enstemmig. Likevel er det tydelig at deler av teksten (spesielt i forskriften) bærer kontrollmyndighetenes buemerke.

Lovforarbeidene består for det vesentlige av NOU nr 20 fra 2002/2003, utgitt 31. oktober 2002. Teksten er god, lite departemental og godt egnet til pedagogiske formål og som oppslagsverk når man lurer på avgrensninger i plikter i egen situasjon. Begrunnelser for valg som er gjort i lovarbeidet er godt belyst med eksempler som vil være tilstrekkelig for å finne vei i de fleste alminnelige situasjoner. Hovedunntaket er finansieringsforetak, disse er bevisst utelatt fra eksemplene i NOU  20 fordi det var så mange andre hensyn (samkvem mellom banker,  Kredittilsynet mm) som har atskillige regler å videreføre som ikke er i bruk utenfor Finansieringsforetakene.

Tilbake til Index.